# Ikke fortell meg hvor heldig jeg er

Det mest provoserende noen sier til meg om dagen, er hvor heldig jeg er som kan komme hjem og gjøre hva jeg vil, siden jeg ikke har barn. Som kan sove så lenge jeg vil om morgenen, siden jeg ikke har barn. Som kan gjøre hva jeg vil i helgene, siden jeg ikke har barn.

Jeg vet alvorlig talt ikke hva folk forventer at jeg skal svare på slike kommentarer. Alt jeg vil er å ha den hverdagen. Jeg vil bli vekket om morgenen av barnet mitt som gråter. Jeg vil underholde barnet mitt når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg vil bruke tid på barnet mitt i helgene. Jeg prøver veldig hardt å få den hverdagen.

Så hva skal jeg svare?

Alternativ A: Så veldig trist å høre at du ikke trives med en tilværelse som forelder. Kanskje jeg skal revurdere min plan og ønske om å få barn?

Alternativ B: Så vårt harde forsøk på å bli gravide, en brutal spontanabort og en graviditet utenfor livmoren med påfølgende operasjon er etter din mening unødvendig?

Alternativ C: Ja det har du jammen rett i. Nå gruer jeg meg visst til jeg får barn.

Alternativ D: Hehe ja.

Som regel velger jeg D. Siden jeg tror ikke folk tenker gjennom det de egentlig sier. Jeg håper også at de som sier dette til meg, ikke er klar over det jeg har gått gjennom det siste året. Folk mener jo som oftest ikke å være provoserende.

Så la dette være en påminnelse om hvor heldige dere som er foreldre er og at man godt kan la være å si slikt til oss barnløse. Det kan nemlig hende vi er det ufrivillig.